Familie,Hage,Galleri,Kanotur,Konserter,Lysthus

Hage (89) mat (38) Urter (26) Familie (24) Konserter (20) Økologi (20) Foredrag (19) Filosofi (15) Artikler radio tv (14) Galleri (11) Helse (11) Kanoutleie (11) Liljer (8) Interiør (7) Roser (7) Vinter (7) Peoner (6) Iris (5) Lysthus (5) Bever/fiske (4) Gamlestua (4) Geologi (3) Hønene (3) Hestene (2) Hosta (2) Program (2) Reiser (2) Reiser ferie (2) Riddersporer (2) Sommerfugler (2) pelargonia. (2) Bever (1) Veldedighet (1) krokus (1) oppussing (1) verktøy (1)

onsdag 7. mai 2014

Plentraktorer og hjelpsomme folk

I vinter begynte tanken om å kjøpe meg plentraktor å spire. Jeg hadde trøbbel med en ankle å tenkte med uro på alle de timene jeg går med gressklipperen her om sommeren.
 Det har vært en hyggelig adspredelse å trim i alle år, og det er rart å mye en kan tenkepå å planlegge når en går slik med klipperen.
En ser også hva som burde flyttes av stauder, sammensettninger av farger i beddene og nyanser i bladverk. Tiden med gåklipperen er nok ikke helt forbi, for det er mange kroker å kriker her, men de store flatene, stiene langs elva og gressgangene skal fra i dag klippes med plentraktor.
Det var litt vanskelig å bestemme seg, men jeg tok en tur ned til Felleskjøpet i Skien for ca. tre uker siden.  Jeg fikk gå i fred å ro på utsiden av butikken å kikke på de forskjellige klipperene. Jeg hadde ingen anelse om hvor mange varianter, jeg forsto fort at dette kom til å ta litt tid,det å finne den som passet til mitt bruk.
Den måtte være enkel uten for mye dubbedingser og ting som kunne gå i stykker, det er ganske ulendt hos meg...ikke slett plen akkurat, et gammelt buklete tun, engområder og stier.
Jeg fant fort ut at jeg måtte ha en som hadde en sterk motor, for jeg ville kombinere plentraktoren slik at jeg også kunne frakte litt, jord, vedkubber, hestemøkk og annet.
Da kunne det ikke bli den minste varianten, den måtte tåle oppoverbakker med et lass med trekubber bak..
jeg går inn i butikken, og etter en stund får jeg kontakt med en som heter Vegard, han blir med ut. og da jeg forklarer mitt behov var han ikke i tvil om hva jeg burde kjøpe.
" Denne er til å stole på " sa han. Du trenger en uten for mye hydraulikk og reimer som sliter"
Jøss, ja jo det stemmer nok , sa jeg.
Han pekte og satte seg på en grønn og gul plentraktor, og viste meg start og automatgir og bioklipp som var standar, og flyttbart sete.
" Når du går av sete stopper knivene, den er den tryggeste på markedet"
"Sett deg på å prøv" sier han idet han jumper av.
Jeg setter meg på, og prøver litt . " Du får ta deg ei runde rundt på plassen her " sier han
Men det er da jeg setter bremsene på.
Det var asvalt,  biler og folk overalt, jeg kunne da ikke lære å kjøre den på en folksom asvaltplass.!, dere får kjøre den hjem til meg, og lære meg hvordan jeg bruker den " sa jeg.
Men jeg ville se meg litt rundt hos andre forhandlere, før jeg bestemte meg.
"Som du ser har alle de andre sorte seter, og denne har gult, vet du hvorfor?" spør han
 Uten å vente på svar fortsetter han," Det blir ikke så varmt å sette seg på når sola steker"  han flirer og smiler.
Ok, jeg oppfattet poenget, hvem har ikke satt seg på svarte skaiseter.. Husker godt en blå Mazta en gang på syttitallet, den hadde stofftrekk i midten, men på sidene... jeg brant utsidene av lårene mange ganger der ja, når bilen hadde stått parkert i solen på varme sommerdager.
Jeg tok en runde rundt i Grenlanddestriktet å kikket på andre muligheter, mens solen og varmen gjorde at våren kom fortere enn noen gang før, jeg måtte ta ibruk gåklipperen her før 1. mai.
men da hadde jeg også fått tenkt og bestemt meg.
Jeg tar den sa jeg da jeg kom ned på fredag 2. mai. Det var kjukt av folk i butikken og Vegard måtte letes etter.
 Da vi fant ham så han på meg og sa " Den er akkurat solgt til ei dame i Siljan, trodde det var deg."? Søren , da måtte jeg vente til de fikk skaffet en ny, det kunne ta noen dager.
" men dere må kjøre den opp til meg, og lære meg å bruke den" sa jeg.
Det var ikke noe de pleide å gjøre, men de skulle finne en løsning på det.
Avtalen var at de skulle komme tirdagettermiddag.
Vegard ringer på mandag og sier at de vil utsette det til onsdag på grunn av regnet. Så flott!
Onsdag ringer han igjen å sier at en fyr som heter Teddy vil komme opp ved 1430 tiden. "Han lærer deg det du trenger sier han, og snakker vider om en liten henger som han vil selge meg. Jeg sender deg noen bilder på e-posten så kan du se hva du synes"  Vi har den ikke her, den står i Sandefjord"
Jaja. her må jeg ta en ting av gangen. først må jeg våge meg opp på denne nye doningen når den kommer. jeg glergruer meg.
Teddy kommer presis. han sier han bor i Silan så dette var bare hyggelig oppdrag på slutten av dagen.
Han får rygget den ned av tilhengeren og kjørt den inn på tunet. Han forklare å lærer bort tydelig å greit om motoren,peilng av olje bensintank og alle andre fungsjoner.
Da jeg skal sette meg på får jeg nesten ikke plass til de lange beina mine. men han henter verktøy i bilen å stiller inn sete.
Da er det ikke flere unnskyldningr, inn med bremsen på venstere side, av med
 handbrekket som er en orange dings under rattet på venstere side. så vri rundt nøkkel.
Den starter. !
Pedalen forover er på høyere bein og return er på samme side rett ved siden. Så er det en lang spake som setter igang knivene, den er under rattet. Høyda på knivene avstand fra bakken er en spake ved sete med hakk i
Turtallet og hvor fort den skal gå er på venstere side av rattet, tegn skilpadde for krabbegir og kanin for rask, det var velkjente tegn.
Så er det å trykke på gassen og slippe bremsen, det går langsomt jeg er redd, den begynner å bevege seg, det regner litt og jeg har lagt en pute i sete som var vått etter kjøreturen på tilhenger fra byen. Teddy har tørket av så godt han har kunnet.
Hjelpe meg, jeg kjører sakte bortover forbi gamlestua, og ut på grassgangen bak. der setter jeg igang knivene, det bråker, men jeg blir snart vant til det.
 Teddy veileder" Ikke trykk for hardt på bremsen for da kan du få deg et jomp fremover i sete." Som sagt så gjort. jeg kjørte ikke fort, men jeg trykket bremsen for fort inn, så jeg jompet fremover, akkurat slik han sa. Med da var det ikke fali lenger.
Jeg begynte å kjenne pedalenes følsomhet, og jeg gjorde noen runder rundt på plenen.
" jøss, kunne tru du ikke hadde gjort annet " sa Teddy og skrøt av at jeg lærte fort.
jeg følte meg tryggere, Det er rart å sitte så ubeskyttet, og da jeg kjører videre sitter jeg å vagler litt frem å tilbake ettersom ujevnhetene i bakken er, men jeg føler ingen redsel lenger, jeg er bare glad og ivrig etter å komme igang med klippingen, men det må nok vente til det tørker opp litt.
Bare ring om du får problemer med noe sier Teddy og gir meg telefonnummeret sitt.
Her er en billedserie av dagens begivenhet. på Auen. En ny tidsregning tar til, nå skal det virkelig bli klipt både her å der. Jeg kan nesten ikke vente.:)



 
 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar