Jeg faller,falt, har falt, jeg detter, datt, har dotti/detti.? Jeg ramler har ramla,,,

Joda i gårkveld, så hadde det seg sånn at jeg skulle lukke verandadøra før jeg la meg for kvelden.
Den har hvert litt vrang å få lukket ordedtelig... så jeg tok skikkelig i. Med begge henda på håndtaket og bene mot dørkarmen, for nå skulle den bli stengt..
Jeg har det bare i sakte film hva som skjer... håndtaket løsner..å jeg blir kastet bakover med bena i været..sånn føles det.. lander på ryggen å slår til slutt hode i gulvet.
jeg har ei sånn spenne i håret som holder halvlangt hår på plass. Den tar av for støtet.. jeg ligger stille i flere sekunder for å summe meg, Nå er jeg ikke akkurat en sylfide, jeg er vel heller litt godt istand som man kaller det.. og når så mange kilo skal fyke gjennom lufta baklengs før det faller, så er det litt krefter igang..
Jeg kjenner at jeg lever, å kan lee på føtter og hender. Så prøver jeg møysommelig å kreke meg opp i knebøy.. Halebeinet og bekkenet har fått seg en kraftig trøkk. og bakhodet har både en og to kuler,,,Jeg holder fremdeles dørhåndtaket i den ene hånden.. den må ha vært en tur oppe på nesa mi for jeg er øm over neseryggen...
Jeg ligger på alle fire å ynker meg, hvordan skal jeg komme meg opp i stående stilling?
 Jeg ser at hårspenna mi ligger i flere deler ut over gulvet, og begynner å plukke dem opp.
En del sitter fast i gulvplanken!. Det sitter en fjær inne i ei slik spenne, og den ene enden av stålfjæra er slått ned i gulvplanken!
Jeg tar meg til bakhodet, for å kjenne om jeg blør, tenker spontant at den andre enden må ha gått inn i hjernen..!  jeg kjenner ikke noe som renner, bare et par ømme kuler..
Jeg må ta i for å få fjæra opp av planken,  samler alle deler opp på kommoden som står der. Jeg tenker, godt at jeg ikke slo hodet borti  kommodebenet,,eller vevkrakken som står på den andre siden.. Jeg får holdt meg i kommoden å krakken mens jeg møysommelig kommer meg opp i stående stilling... halebenet og setet verker innfernalskt, skulderbladene skriker di også... nakken ynker seg og kulene i hode..
Jeg skulle bare lukke verandadøra..hvordan kan det ende på denne måten?, Jeg er kvalm og elendig, tenker på hjernerystelse og at man ikke bør sove, men klokka er et om natta og jeg er stuptrøtt, varm og har det vondt.
Jeg får av meg tøy, speiler meg bak for å se om akter er blått, kan ikke se noen farger ennå, smører meg inn med en riga balsam salve,  er i ørska når jeg pusser tenna, og kreker meg i seng.
Jeg skulle bare stenge verandadøra!  Hvordan kunne det bli til dette smertehelvete... kommer jeg til å overleve natta...?
Joda det gjør jeg uten å ha sovet særlig godt, og i dag har jeg gått litt rart.. det knepper i hoftene og verker i sete og halen vil jeg ikke snakke om.. øm i nakke og halsmuskler, kvalm, og kulene i hode er det som gjør minst vondt.
At det går ann!  De sier at de fleste ulykker skjer i hjemmet. JA jeg vet!

Den fine spenna mi i  flere deler, og håndtaket til verandadøra som forårskaket denne hverdagskatastrofen... Jeg kommer nok til å kjenne meg elendig noen dager..